Ett
år etter at kjæresten ble skutt og drept var Renate Tårnes tilbake på
scenen med sangen "Hjerteknuser". - Det var en fantastisk følelse å være
tilbake.
Sommerleiren på Utøya i fjor ble åpnet med
sangen til 22 år gamle Renate Tårnes. Ett år senere er hun tilbake på
scenen, og denne gangen synger hun også for å hedre minnet etter
kjæresten, som ble skutt og drept 22. juli.
- Det var utrolig godt å være tilbake i dag og stå foran alle AUF'ere og synge igjen, sier Tårnes til Aftenposten.no.
Hun forteller at hun var nervøs før hun begynte. Aldri før hadde hun sett så mange folk i bakken.
- Men det var også en fantastisk følelse. Det er så godt å være tilbake på den vakreste plassen på jorden.
Og
da hun åpnet markeringen med sangen "Hjerteknuser", av Kaizers
Orchestra, var det mange som ble synlig rørt. Flere blåste såpebobler.
- Hjerteknuser er en sang som har betydd veldig mye for meg i tiden etter 22. juli.
Lydopptak fra politisamtale
Liksom i fjor sang hun også "Idyll" av Postgirobygget.
- Den har vært spilt på Utøya mange, mange ganger. Den kan alle AUF'ere, så alle kan synge med.
Tårnes,
som er fra Bjugn, ble vitne til at Breivik skjøt og drepte kjæresten
hennes, Snorre Haller (30). Da Breivik skjøt flere skudd mot henne,
flyktet hun inn i Kafébygget hvor hun fikk kontakt med Søndre Buskerud
politidistrikt.
Bjugn-jentas telefonsamtale til
politiet ga et sterkt innblikk i de uhyrlighetene som utspilte seg på
Utøya 22. juli. På lydopptaket høres en rekke skuddsalver og fortvilte
hyl i bakgrunnen, mens Tårnes med skjelvende og hviskende stemme
forteller at flere mennesker er skutt og drept.
Lydklippet av den fortvilte nødsamtalen ble spilt i retten, der Tårnes også senere vitnet.
Pedersen fikk ros
Eskil
Pedersen høstet mye ros for sin tale på Utøya. Helle Thorning-Schmidt
belønnet ham for tilstedeværelse og godt lederskap i perioden etter 22.
juli i fjor. Gro Harlem Brundtland innrømmer at hun ble særlig rørt på
slutten av hans tale i dag.
- Jeg er en person som
lett får tårer i øynene. På slutten av Eskils tale var det noe som
beveget meg og ga meg en emosjonell reaksjon. Heldigvis var det noen som
satt rett bak meg som hadde Kleenex, sier Gro Harlem Brundtland til
Aftenposten.no.
Pedersen er fornøyd med det han opplevde som en veldig verdig markering.
-
Det er akkurat sånn vi ville at dagen skulle bli. Jeg er veldig glad
for den timen vi fikk i bakken. Det betydde veldig mye for meg. Det var
rørende å se applaus, tårer, smil, sang og latter.
Den sterke teksten på sangen "Sang til modet" kaller frem minnene hos ham om dem som ble drept.
-
Vi er her på Utøya for å minnes de 69 som døde her. Vi tok ikke Utøya
tilbake i dag. Men vi var her for å vise AUF-fellessskapet, sier
Pedersen.
Rørt av to fans
Gro Harlem Brundtland sto fortsatt med tårer i øynene da Aftenposten.no møtte henne.
-
Det er tragedie, sorg, minner... Jeg får helt tykk hals av dette, sier
hun. - Det er ingen som kan fjerne de gode minnene. De lever videre i
AUF'erne, og de kommer til å være preget av 22. juli hele livet. Det er
en egen generasjon som alltid vil huske Utøya.
- Hva var det sterkeste inntrykket?
-
Foruten talen til Eskil skjedde det også et rørende øyeblikk da jeg kom
i land og gikk oppover mot informasjonsbygget. Da ble jeg møtt av to
jenter som sto med AUF-t-skjorter. De hadde meldt seg inn 16. august i
fjor og var kommet til Utøya fordi de ville møte meg. Det viser at
verden går videre og at nye engasjerer seg, sier Brundtland.
- Hva slags følelse har du nå? Er dette dagen Utøya blir tatt tilbake?
-
Det å være på Utøya nå er veldig spesielt. Det er en spesiell
anlending. Men hva AUF velger å gjøre videre skal jeg ikke legge meg
bort i, presiserer hun.
- Ser tristheten i øynene
Partisekretær i Ap, Raymond Johansen, har vært på Utøya to ganger etter 22. juli før i dag.
- Det var særlig sterkt å være her august i fjor, tilbake på åstedene hvor drapene var begått. Man har ikke den følelsen i dag.
-
Fra jeg sto opp i dag har jeg kjent meg preget. Jeg har vært i
gudstjeneste i Hole og møtt pårørende på Sundvolden. Der kunne man se
tristheten i øynene på mange. Samtidig vet man at livet går videre, sier
Johansen.
Han innrømmer det tunge ved å gå rundt på Utøya.
- Man vet jo hvor ting skjedde, nøyaktig hvor folk ble drept. Det er ikke til å komme i fra, sier han, men legger til:
-
Men da jeg satt i bakken i stad, hadde jeg en følelse av samhold. Det
var befriende. Det er ikke lett å finne ett ord som beskriver denne
dagen. Det er et vell av følelser, både tristhet og glede over livet.
Hentet fra: aftenposten.no
Svein Solum